Du hviler under alle opplevelsene, alltid like i bakgrunnen, minnene om deg i mørket legger seg over
(eller under)
hvert eneste sanseinntrykk, selv her
(selv her)
selv her mens Mari Boine danser hengivent på en scene flakker krimskramset om deg jeg bærer rundt omkring i meg, flimrer rødt i lyskasterlys og jeg husker, jeg husker oss, og du er
her
vi er her for alltid smeltet sammen i et konglomerat av fortid og fremtid og Pavlovs Prinsipp.
