Jeg er straks tilbake i gamle vaner, bruker
ekstra lang tid på butikken for å avgjøre hva jeg har lov å kjøpe:
Knekkebrød. Cottage Cheese. Kontroll På Ting.
S. sender meg melding for å høre om jeg har dratt. Både òg, svarer jeg, og smører resten med sentimentaliteter og lyrikk.
Jeg unngår å se på mitt eget speilbilde i togvinduet. Jeg ser jeg har forfalt;
alt er grått og fyllesykt og slitent i ansiktet mitt.
