Underlig er den; denne lengselen som drar i meg, fra den ene til den andre, drar meg bortenfor og utenfor og innenfor meg selv, drar meg et sted
bakenfor.
Et øyeblikksbilde fra en august am ende i hardt regn og gitarspill på gaten,
forelskelse kan det vel neppe kalles, heller
forgapelse, fortapelse, mottakelse.
Det finnes bare meg i en himmelvirvel i en menneskevrimmel med et stormhjerte i tordenvær.
Om det er høstregn eller sommerregn?
Tysk regn, varmt regn, og jeg er her -
jeg er her ved en skrivepult, med en laptop og en skriveblokk, og jeg er her
her
her.